I’m not gonna cry

Jeg er et vrak for tiden. Jeg har en stor humørsvingning om dagen. Hele dagen kan jeg være superglad og fornøyd, livet smiler til meg, men så snart kvelden kommer og jeg har tid til å begynne å tenke, blir jeg deppa. Akkurat nå er det tiden for avslutninger og avskjeder. Ting rundt meg tar slutt og jeg innser at snart er det meg folk sier hade til. Graduation er snart her, vi hadde siste Small Group i helga, siste k-life på mandag og idag var det både siste skoledag og Seth sin going away party. All good things come to an end… I dag har jeg bare to uker igjen og jeg gruer meg sinnsykt. Misforstå meg rett – jeg gleder meg mer enn dere noengang kan forstå til å komme hjem. Men jeg har ikke lyst å dra. Bare å tenke på det gjør at jeg får tårer i øynene.

Alle spør meg om jeg kommer tilbake. Svaret er ganske klart: selvfølgelig! Spørsmålet er bare hvordan. Kommer jeg tilbake for å bli, kommer jeg tilbake bare på besøk eller kommer jeg for å gå på  skole? Jeg aner ikke. Å forlate familien i ett år var ille nok. Fire år vet jeg ikke om jeg greier.

Nei, den avgjørelsen får jeg ta etterhvert. Akkurat nå skal jeg nyte mine to siste uker med mine beste venner og bare kose meg. Klart det er vanskelig å vite at jeg skal dra snart, men desto bedre grunn til å ha det gøy og kose meg mens jeg kan.

Advertisement