Da var jeg hjemme og kommet inn i rutinene mine igjen. Jeg har kommet over det første “Herregud, jeg er tilbake i Norge”-sjokket, og nå er ting begynt å nærme seg normalt igjen.

Da jeg først kom til Oslo skulle jeg spise all den norske maten jeg så, det har fort gått over. Jeg husker ikke engang hvilket norsk pålegg jeg liker… Må liksom spørre folk “går det ann å pakke disse to tingene sammen på brødskiva?”. Er sært altså! Maten har vært en av de tingene jeg har savnet mest. Er ikke sånn at jeg har sutret og ikke spis, men maten i usa har jeg egentlig aldri likt. (Ta det med ro – har spist masssse for det om….Vekta og jeg er uvenner for tiden!)

Det første som slo meg med nordmenn da jeg kom hjem var at vi var faktisk så frekke som folk skulle ha det til. Jeg gikk rundt i Oslo i tre dager og mumlet “Excuse you” til folk som dulta borti meg uten å bry seg om at det kanskje gjorde vondt; folk som sprang rett foran meg uten å tenke på at jeg kunne snuble pga dem og ikke minst: folk som holder døra oppe for seg selv for så å slippe den uten å tenke på at jeg er en halv meter bak dem og kommer til å få den døra klaska rett i trynet. Herregud altså. Åh, jeg blir også kjempeirritert hvis jeg nyser og ingen sier prosit til meg! Skjønner at jeg har blitt bortskjemt når det kommer til manerer, for i USA, da spesielt i sørstatene, er de fantastisk hyggelige.

Ellers var det ikke så spesielt å kommer hjem. Altså, det va godt å se venner og familie igjen og var nært ved å gråte da jeg kom på flyplassen, men da var jeg helt fri for tårer så unngikk det!

Så… Har jeg forandret meg? Klart jeg har. Jeg setter mer pris på den fantastiske naturen her oppe i nord, først og fremst. Gikk opp på keiservarden en av de første dagene jeg hadde hjemme, og ble helt satt ut av hvor vakkert det var der oppe.  Ellers tror jeg at jeg har blitt mer rolig. Jeg orker ikke drama eller gossip eller noe sånt lengre, det var så deilig å ha et år uten. Skjønner det blir vanskelig å få til, men skal unngå alt sånt som best mulig. I tillegg har jeg fått mer perspektiv på ting, f.eks politikk og økonomi. Amerikanerne har et veldig annet syn på ting enn vi har og det har vært utrolig interessant å følge meg på hvordan en sak ble sett på i Norge og hvordan de så på den over dammen.

Var det verdt det? Ehm. JA. Kunne gjort det om igjen uten å blunke, og sannsynligvis er jeg tilbake i USA før jeg vet ordet av det. Før jeg dro var jeg redd noen av vennene mine ikke kom til å være her da jeg kom tilbake, men de var jo klart det. Har ikke mistet en eneste venn som jeg vet om, hvis noe har jeg fått bedre kontakt med de jeg hadde mista kontakten litt med. Så nå er jeg ikke så redd for å gjøre slike ting om igjen, for jeg vet at de som er verdt å være venner med kommer til å være her uansett.

Det er litt det også, når man først har fått smaken på den store verdenen som ligger der ute, da greier man ikke la være. Jeg har sett på å dra til Australia f.eks og litt sånn. Å være i Norge er flott det, og når familien bor her er det en selvfølge av dette kommer alltid til å være hjemme. Men det er så utrolig mye mer der ute som jeg vil se.

Keiservarden med Katarina, Martina og Adrien

For now,

Katie.

Men nå er det tilbake til pakkinga gitt! Norge på torsdag!! Woooho!

 pupppyyyyy

Her blir dagen feiret med null skole, 21 grader og steiksol. Skal ikke se bort i fra at det blir en tur i bassenget iløpet av dagen.

Nå er det ikke lenge til hjemreise, men før det har jeg så sinnsykt masse på agendaen! Fornøyelsespark, en lokal festival, fjellturer, graduation, fotballkamper osv. Det blir noen utrolig hektiske dager, men jeg nyter det!

Haha, må legge med fjorårets mai-bilde! Baha, Kristine ser sikkert ikke dette uansett så : P

Nå har jeg fått bildene mine som jeg tok for en stund siden, de nye senior bildene mine og jeg er i HUNDRE. Elsker dem. Legger ved noen av mine favoritter!

hahah, jeg dør.

:–)) Prekast!

Alle spør meg om jeg kommer tilbake. Svaret er ganske klart: selvfølgelig! Spørsmålet er bare hvordan. Kommer jeg tilbake for å bli, kommer jeg tilbake bare på besøk eller kommer jeg for å gå på  skole? Jeg aner ikke. Å forlate familien i ett år var ille nok. Fire år vet jeg ikke om jeg greier.

Nei, den avgjørelsen får jeg ta etterhvert. Akkurat nå skal jeg nyte mine to siste uker med mine beste venner og bare kose meg. Klart det er vanskelig å vite at jeg skal dra snart, men desto bedre grunn til å ha det gøy og kose meg mens jeg kan.

Her, på den andre siden, har jeg ingen garantier. Jeg har åpnet meg helt, latt andre komme innpå meg og blitt glad i folk. Jeg har fått mange gode venner og bekjente, og disse er det verre å dra ifra. Det er ingenting som tilsier at jeg kommer til å se noen herfra igjen. Klart jeg kommer til å dra på besøk, men da kommer alle til å være spredt rundt hele landet for å gå på college.

Pga dette, pluss det faktum at jeg bare har 23 dager igjen her, har jeg bestemt meg for å ha det så gøy som jeg bare kan. Jeg blir nok å være opptatt 24/7 med å pakke, planlegge, lekser og skole (bare i 8 dager til!!), være sosial og ikke tenke så masse på folkene hjemme. Du vet at når man kikker på klokka konstant, så virker det som om 10 sekunder er en livstid og det er slik jeg føler det nå. De dagene jeg bare sitter hjemme går forbi så sykt tregt, mens når jeg er ute og har det gøy går det kjempefort. Og det er den siste jeg satser på: et par morsomme, raske uker. For selv om jeg får tårer i øynene bare ved å tenke på å dra herfra, er et nesten så jeg kan føle hjertet mitt hoppe over et slag når jeg tenker på hjemme. Gode, gamle Noreg!

Med fare for å høres ut som en feit amerikaner, må jeg innrømme at jeg har ei mental liste over all maten jeg skal spise når jeg kommer hjem. Så både Mamma og Stemor – prepare! Kan ikke vente til jeg får spise en ordentlig, glovarm hvetebolle eller spiser frokostblanding med faktisk smak på igjen.

Uansett, poenget med dette var egentlig å si at jeg kommer til å være fryktelig opptatt for tiden, så det blir lite blogging. Blir sikkert å legge opp bilder her og på facebook for dere som er venner med meg der – men har ikke tid til å sitte å skrive et brev (som dette) hele tiden. Satser på at dere forstår og heller bruker tiden dere ville brukt her på til å  sose rundt, til å gjøre noe fornuftig.

Les ei bok

tja, kom ikke på flere nå, men det får vel bare være! Toodles!

Akkurat nå, på tirsdags kveld her borte i Arkansas, er det 36 dager og 7 timer til jeg setter meg på et fly til Chicago som blir første skritt mot Norge. Jeg gleder meg sykt, men før den tid har jeg masse morsomme saker som står på! Når dette innlegget blir publisert sitter jeg nok i bilen på tur til St. Louis – The State Capital of Missouri. Vi skal på påsketur dit denne helga og jeg gleder meg helt sykt. Her er litt av sakene som står på agendaen.

The Arch – høyeste monumentet i USA.

Cardinals game – St Louis Cardinals har vunnet The World Series 10 ganger (dvs slått superkjente lag som The Yankees, The Rangers, The  Phillies etc.)

The St Louis Galleria Mall – Gigantisk kjøpesenter! Med Dillards, Nordstrom, Ben and Jerrys, Japansk Sushi Bar, Sephora, egen ProACTIVE butikk,  Bare Escentuals, LUSH,  Hollister, Yankee Candle, Victorias secret og Forever 21  - for å nevne noen! Haha, gud som jeg gleder meg! Og Apple butikk selvfølgelig OG ENDELIG ET GJENSYN MED KJÆRE H&M! Himmel…

Peace out, Katie!